Slutten på en epoke. Hva nå?

Nå har jeg altså gitt en god og lang faen i det der Spaces-helsike, og herved konvertert til blogspot-verden, som foreløpig hverken har nektet meg å endre skrifutforming eller automatisk endret linjeavstand på alt av det jeg skriver. Du verden!



Vel, som de fleste kanskje har fått med seg, så har jeg altså i vår fullført min utdannelse innenfor biologi, til passe normert tid, uten noe stryk eller konte-eksamener, og til og med med et brukbart resultat og gode greier. Hva man egentlig skal gjøre med en mastergrad i botanikk i disse dager hadde jeg nok ikke tenkt sååå mye på da jeg kastet meg inn på dette studiet, og jeg skjønte etterhvert at det kanskje var best å innstille seg på å bli sparket rett ut i den arbeidsløse verden, ja til og med kanskje bli student igjen etterpå. Men slik gikk det ikke!



Uansett; hele siste året har vært ganske kaotisk og følelsesladet. Jeg har vært igjennom et takras av følelser og tanker, særlig de mer eksistensielle. Mot slutten ble de delvis snudd til litt mer positive, og etter eksamene satt jeg igjen med en ganske merkelig følelse av frihet, men også et lite snev av redsel; det var som om jeg endelig hadde klart å komme meg ut av et langvarig, strevsomt og kranglete (men dog trygt, og til tider godt) ekteskap. Ikke et lykkelig et, men helt overkommelig liksom. Plutselig har man ingen å klamre seg til; ingen semesterstart rundt hjørnet, ingen lånekasse som kan gi deg penger, ingen som kan fortelle deg hva du skal gjøre. Du må gjøre alt på egen hånd! Men faktisk så er det altså også ganske befriende.



Hva angår studetiden min, så har jeg jo fundert over hva i huleste jeg egentlig har lært på disse fem årene; alle de obligatoriske seminarene, feltkurs, journal-skriving i hui og hast før innlevering, lærdom fra tykke pensumbøker som skal presses inn før forelesninger, og intens pugging i siste liten før eksamener. Hvor stor del av dette er det faktisk som sitter? Nå høres det kanskje ut som om jeg ikke liker biologi noe særlig. Det stemmer på ingen måte. Jeg er grunn kjempetakknemlig; jeg har blitt kjent med veldig mange mennesker, som jeg aldri ville vært foruten, og jeg har opplevd så utrolig mye spennende; som å bo på Svalbard i ett år. Men ikke minst har jeg fått en innblikk i forskningens verden, og den vitenskapelige framgangsmåten. Så selv om jeg har vært temmelig lei og oppgitt over studiene og hele pakka det siste året, er det ikke sikkert at jeg klarer å holde meg unna det akademiske miljøet for all framtid. Det har gitt meg kjempemye!



Så, velkommen til bloggen min. Den kan kanskje om nødvendig være litt krass, men forhåpentligvis bare koselig. Skeptisk er den nok helt sikkert til tider (derav navnet).



Enjoy!