Skeptisk?

Yes yes, da er det kanskje på tide å prøve å være litt skeptisk da, siden jeg har vært så freidig med navnsettinga på denne bloggen. Vel, for å kommentere det litt, så er jeg altså ikke skeptisk til alt mulig, men føler dog at mine kritiske sider kommer mer og mer til syne for tiden. Og det var igrunn på tide. For, etter at jeg ble ferdig med studiene, og etter at den store veggen av utsatte følelser fra hele jævla siste året hadde truffet meg i trynet som reineste tsunami-bølgen, ble jeg helt uforvarende kastet ut i en stor og skummel verden full av terrorister, konflikter, masse politiske spørsmål, George Bush, og andre absurditeter, ja som religion for eksempel. Men ikke nok med det, vennene mine lever faktisk sine egne liv, og de velger å gifte jeg og få barn og slikt. Dette burde kanskje ”stresse” meg til å jakte på drømmemenn og lykken. Sukk, ja, jeg burde vel tenke på boligmarkedet og priser, på å ta opp lån, planlegge framtiden blabla.. Men skal sant sies, så gidder jeg ikke stresse med det. Jo da, jeg har kanskje vært litt engstelig for hva pokker jeg skal gjøre etter studiene tok slutt, men nå når de er det, så er det ikke så farlig lenger.

Ok, neste innlegg er garantert skeptisk. Følg med:)