mandag 1. oktober 2007
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hva en ateist og skeptisk biolog over polarsirkelen undrer seg over i hverdagen
Dine ville øyne gir håp
Når du danser oss igjennom det nådeløse
livet (Anne Marit)
Gi meg noe av din styrke
Så kanskje kunne jeg også bære deg
iblant (Elise)
La din egen melodi
Også spille litt igjennom
meg (Frode)
Gi meg nøkkelen til ditt smil
Som kan smelte selv den dystreste
tanke (Geir)
Gi meg litt av ditt humør
Og munterheten vil aldri forlate
meg (Hedinn)
Du som lar din lykke
Bli heklet inn i livene
til oss alle (Iris)
Gi meg av din positivitet
Og ingenting vil kunne knekke meg
lengre (Kristin)
Din sympati og uselviskhet
Er en gave også til
deg selv (Laffen)
Din glede lever i dine mørke lokker
Som bølger seg igjennom livene
våre (Lene)
Gi meg et snev av din skjønnhet
Og jeg ville blitt
uimotståelig (Marina)
Gi meg mer av din fornuft
Og kanskje tror jeg sterkere på det som er
Sant (Marte)
Gi meg av din godhet
Som hviler i dine øyne
og behager mitt sinn (Martin)
Gi meg litt av din mektige ro
Som forbarmer seg over vår takknemlige
eksistens (Per Otto)
Gi meg mer av din sjarm
Som stråler gjennom dine lykkelige
øyne (Ragnhild)
Gi meg en bit av din lystighet
Som gleder atskillige
langs trikkelinjene (Trond)
Gi meg noen av dine vakre drømmer
Før det er på tide å
våkne (Trygve)
Gi meg litt av din rettferdighet
Og noen av livets uretter vil kanskje da
modereres (Vegard)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar